6.1 Organisatoriske rammer

6.1.1 Politisk styringsmodell

Den politiske styringsmodellen får organisa-torisk betydning først og fremst fordi de to aktuelle modellene har ulik kobling til det administrative apparatet.

I den tradisjonelle formannskapsmodellen er det i prinsippet et klart skille mellom politikk og administrasjon. Etter denne modellen skal fylkestinget ansette en administrasjonssjef som den øverste leder for den samlede fylkeskommunale administrasjon. (KL §22) Denne administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. (KL §23).

I den parlamentariske modellen er det derimot et politisk valgt fylkesråd som er øverste ledelse av den samlede fylkeskommunale administrasjonen. I formell forstand bortfaller da ordningen med administrasjonssjef (KL §19), og det er fylkesrådet som skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt (KL §20).

De to styringsmodellene vil i praksis være
ganske like når det gjelder selve de administrative funksjonene og deres organisering. Her er det først og fremst funksjonelle krav som vil være førende. Forskjellen vil først og fremst ligge i muligheten for mer ”politiserte” saksutredninger og innstillinger fra et fylkesråd enn fra en ”nøytral” administrasjonssjef. Tilsvarende vil man kunne få en mer politisk bundet administrasjon, hvor det blir spørsmål om i hvilken grad opposisjonen kan ha kontakt med administrasjonen, samt få hjelp i sin oppfølging av saker. Videre har det vært en debatt omkring Offentlighetslovens anvendelse på saker til fylkesrådets forberedende møter, dvs om dette skal ses som tilhørende fylkesrådets administrative rolle eller dets rolle som folkevalgt organ.

I UiN-rapport 4/2014 hevdes det at parlamentarisme gir dyrere drift:

”Parlamentarisme innebærer at driften blir dyrere. Medlemmene i kommunerådet er selvsagt heltidspolitikere, siden de skal overta administrasjonssjefens posisjon og dennes instruksjonsrett over de ansatte. Erfaringene fra enkelte av byene og fylkeskommunene med parlamentarisk styring viser at dette skjer uten at det blir noen reduksjon i den administrative staben. Administrasjonssjefen fortsetter gjerne som administrativ leder med noen andre funksjoner. I byene med parlamentarisme var det også ansatt et betydelig antall politiske rådgivere. Disse bidro også til å øke utgiftene. Når posisjonens stilling styrkes med mange stillinger, vil politikerne tilhørende opposisjonspartiene kreve mottiltak for å tilfredsstille kvavet om ”kontorplass”. Dette bidrar i neste runde til at disse tiltakene til frikjøp og ansettelse av politiske rådgivere til at utgiftene øker.”20

Velger man parlamentarisk modell i den nye fylkeskommunen, og den politiske delen av det administrative systemet medfører en del økte kostnader, kan det gå ut over rammene for å handtere de administrative overgangskostnadene som av ulike grunner følger med en sammenslåing. Den kostnadsmessige ”overgangspukkelen” vil med andre ord gi ekstra press på den samlede økonomien.

Valg av styringsmodell kan ha en viss betydning for rekrutteringen til det sentrale politiske styringsorganet. I formannskapsmodellen vil fylkesutvalgets medlemmer velges blant fylkestingets medlemmer, og utøve kun en politisk rolle. Krav om fast tilstedeværelse ved administrasjonssenteret blir dermed antakelig mindre enn i den parlamentariske modellen, hvor fylkesrådene også er administrative ledere. Fylkerådene trenger dessuten ikke å være medlem av fylkestinget, dvs kan velges fritt blant fylkets innbyggere. Om praktiske grunner tilsier at den ene modellen vil gi en sterkere geografisk konsentrasjon av medlemmene i styringsorganet enn den andre i et så stort fylke som det nye Trøndelagsfylket, er det bare erfaringen som kan gi svar på. Her nevnes det bare som en mulighet å være oppmerksom på.

6.1.2 Lokalisering

Når det skal etableres en samfunnsutviklende og tjenesteytende folkevalgt enhet som skal være representativ, tilstedeværende og operativt i et stort, sammenslått Trøndelagsfylke, vil lokalisering være et sentralt tema. Ulike problemstillinger knyttet til lokalisering er da også en rød tråd gjennom det meste av denne utredningen. I dette kapitlet om Organisering og administrative forhold vil lokaliseringsspørsmålet særlig være relatert til:

  • Regional oppgaveløsing og tilstedeværelse (se 6.2 nedenfor)
  • Administrasjonssenter, dvs lokalisering av politisk og administrativ ledelse (se 6.3 nedenfor)

Administrative støttefunksjoner tas opp særskilt i kapittel 9.