6.2 Regional oppgaveløsing og tilstedeværelse

6.2.1 Nærhet og tilgjengelighet for innbyggere, tjenestebrukere og samarbeidspartnere

Nærhet til innbyggere, tjenestebrukere og samarbeidspartnere blir en særlig utfordring for et samlet Trøndelagsfylke, som får et areal på over 41.000 km2, og blir Norges nest største i utstrekning. Samtidig bor ca 2/3 av Trøndelags befolkning i den såkalte Trondheimsregionen, som med ca 6.100 km2 bare utgjør ca 15% av Trøndelags areal. Den nye fylkeskommunen må organiseres slik at den både er synlig og gir tilfredsstillende nærhet og utviklingsstøtte i en stor spredtbygd del, og samtidig har sterk tilstedeværelse i en relativt tett befolket og næringsmessig tung del. Hvis fylkeskommunen skal ha troverdighet som en samfunnsutvikler som ivaretar hele regionen, peker det mot en eller annen form for desentralisert organisering, som kan balansere disse hensynene.

Fylkeskommunens forskjellige tjeneste-/funksjonsområder har ulik betydning for ulike interessenter, noe en desentralisert løsning må avspeile. Funksjoner som har begrenset ekstern kontaktflate kan lokaliseres ganske uavhengig av nærhetskriteriet. Noen funksjoner er også desentralisert av natur, slik som videregående skoler og tannhelse. Mange viktige utviklingspartnere er derimot sentralt lokalisert, og nærhet til dem tilsier tilsvarende sentral lokalisering for tilknyttede funksjoner. I sum ser det ut til at den sterke konsentrasjonen av innbyggere, tjenestebrukere og viktige samarbeidspartnere i Trondheimsregionen vil kreve relativt sterk tilstedeværelse i Trondheim på de fleste områdene, både politisk og administrativt.

Utredningsmandatet peker på Steinkjer og Trondheim som de eneste lokaliseringsalternativene for sentraladministrasjonen. En funksjonsfordeling vil derfor være konsentrert om disse stedene, noe som tas opp nærmere i pkt 6.3 nedenfor. Men det bør vurderes om det også kan være tjenlig med tilrettelagte kontaktpunkter ut over dette, f.eks ved noen av de videregående skolene. Det er langt fra Trondheim til Oppdal, og fra Steinkjer til Leka. Hvis fylkeskommunene dessuten tildeles nye oppgaver som følge av en regionreform, kan dette behovet bli forsterket.

6.2.2 Regional balanse mht sysselsetting, kompetanse og perspektiv på regional utvikling

Balansert utvikling i et samlet Trøndelag krever innsats for å understøtte både distriktene og sentrale områder. I dette vil fylkeskommunens egen organisasjon og sysselsetting ha betydning, og relativt mest i distriktene. Mens sentrale og først og fremst administrative funksjoner antas å bli fordelt mellom Steinkjer og Trondheim, vil desentraliserte tjenester som videregående skole og tannhelse, være lokalisert i hele Trøndelag. Når disse tjenestene skal samkjøres i en ny fylkeskommune, er det viktig at deres lokaliseringsmessige effekter overveies. Helst bør man ha en idé om en viss balansert struktur både for sysselsetting og kompetanse, kanskje omkring bestemte knutepunkt, jfr pkt 5.2.

I denne store geografien vil man også ha ulike perspektiv på samfunnsmessige utfordringer og løsninger. Den nye fylkeskommunen bør derfor søke å organisere sin desentraliserte tilstedeværelse slik at disse perspektivene kan komme til uttrykk og bidra til et fruktbart perspektivmangfold.

6.2.3 Symbolsk betydning

I tillegg til den funksjonelle betydningen av de organisatoriske momentene i foregående punkt, kan en desentralisert tilstedeværelse også brukes som et bevisst uttrykk for at alle innbyggere og virksomheter ønskes inkludert i det trønderske fellesskapet. Det er viktig å understreke likeverd, og at stolthet og tilhørighet kan være basert på ulike verdier og fortrinn. Dette kan forsterkes gjennom arkitektoniske grep, navnsetting, aktiviteter i fylkeskommunens lokaliteter osv.

6.2.4 Transportmengde og klimakonsekvenser

En desentralisert tilstedeværelse i hele Trøndelag vil kunne kreve enkelte organisatoriske løsninger som ikke er de mest rasjonelle i snever økonomisk forstand, men som samlet ivaretar viktige samfunnsmessige verdier og hensyn. Det kan f.eks innebære en viss dublering av funksjoner, og mer transport av ansatte enn strengt tatt nødvendig, noe som også har en miljømessig side. Her må man imidlertid også medregne innbyggernes, tjenestebrukernes og samarbeidspartnernes transport og tidsbruk i forhold til fylkeskommunens lokalisering. Muligheten for kollektiv transport vil være en faktor i dette, og den muligheten som elektrifisering og dobbelspor gir for raskere pendlertog Trondheim – Steinkjer, har stor betydning. Samlet sett er det vanskelig å beregne seg ut av denne problemstillingen, og utformingen av den desentraliserte tilstedeværelsen må derfor baseres på skjønn.

6.2.5 Kostnadseffektivitet

En desentralisert virksomhet vil i utgangspunktet kunne gi redusert effektivitet pga smådriftsulemper (alternativt: at man ikke kan utnytte potensielle stordriftsfordeler). Igjen er det spørsmål om å balansere effektivitet for fylkeskommunen som tjenesteyter mot hva som er effektivt for innbyggere, tjenestebrukere og samarbeidspartnere, samt mot overordnede verdier og hensyn.

I tillegg til det som er nevnt foran, vil antall driftssteder som sådan være en kostnadsdriver, bl.a. ved at de hver for seg krever et visst grunnoppsett av tekniske og organisatoriske funksjoner.