8.2 Videregående opplæring

8.2.1 Gjeldende struktur og organisering

Som det framgår av tabellen nedenfor er det omtrent dobbelt så mange videregående skoler, elever, lærebedrifter og lærlinger i Sør-Trøndelag som Nord-Trøndelag. Når det gjelder lærekandidater og opplæring av voksne, har Nord-Trøndelag relativt sett en betydelig større andel enn Sør-Trøndelag.

90

De fleste skolene i Nord-Trøndelag fylket ligger i midtregionen, hvorav 5 ligger innenfor en radius på 40 km. I Sør-Trøndelag har naturlig nok Trondheim en dominerende posisjon med 8 skoler, men for øvrig er skolestrukturen ganske desentralisert, med relativt mange små skoler. Dette har med bosettingsstruktur og pendlingsavstand å gjøre.

91

I NTFK er Avdeling for videregående opplæring inndelt i tre seksjoner: struktur og pedagogisk utvikling, fag- og yrkesopplæring og kvalitet. Seksjon for struktur og pedagogisk utvikling omfatter blant annet tilbudsstruktur, inntak, spesialundervisning, karriereveiledning og voksenopplæring. Seksjon for fag- og yrkesopplæring omfatter i hovedsak opplæring i bedrift og eksamen. Innenfor seksjon for kvalitet er det arbeidsområder som systemstøtte, kvalitet, digital kompetanse og internasjonalisering.

Det er 40 stillinger i den sentrale administrasjonen i Fylkets hus, inklusive prosjektstillinger og delstillinger. I tillegg er seks medarbeidere lokalisert på karrieresentrene i Verdal og Namsos.

I STFK er Fagenhet for videregående opplæring inndelt i fire faggrupper: fagopplæring, kvalitetsutvikling, inntak og formidling, og økonomi og administrasjon. Faggruppe for fagopplæring godkjenner blant annet lærekontrakter og lærebedrifter og driver utviklings og kvalitetsarbeid knyttet til fagopplæringen. Faggruppe kvalitetsutvikling har blant annet ansvar for skoleutviklingsprosjekter, skoleoppfølging og IKT. Faggruppe inntak og formidling planlegger blant annet de videregående skolenes tilbud, gjennomfører inntaket og driver individ- og systemrettet arbeid overfor elever med særskilte behov.

Det er 48 stillinger i den sentrale administrasjonen i Fylkeshuset, inklusive prosjektstillinger, lærlinger og delstillinger.

8.2.2 Forskjeller mellom NTFK og STFK mht videregående opplæring

Det er noen forskjeller mellom fylkene mht utdanningstilbud. NTFK har for eksempel flere særlige satsinger enn STFK:

Satsinger i Nord-Trøndelag:

  • Spisset toppidrett ved tre skoler, til sammen 7 tilbud: 5-6 millioner kroner
  • Idrettsfag (landslinje Meråker): 3,4 millioner kroner
  • Grønn sektor (Mære landbruksskole):
    7,5 millioner kroner
  • Blå sektor (Ytre Namdal videregående skole): 1,4 millioner kroner
  • Distriktsprofil (opprettholde et minimum/mangfold i tilbud ved skolene Leksvik, Meråker og Grong): 4- 5 millioner kroner

Satsinger i Sør-Trøndelag:

  • Spisset toppidrett (Inklusive tildeling til RBK og Olympiatoppen): 6 – 7 millioner kroner.

Disse forskjellene har delvis bakgrunn i at NTFK, pga en relativt gunstig økonomisk situasjon, har kunnet bruke mer penger på videregående skole enn STFK. Ulike beregninger viser da også store kostnadsforskjeller mellom Nord- og Sør-Trøndelag. KOSTRA-tall viser at netto utgift pr innbygger pr elev i aldersgruppen 16-19 år er ca kr 27.700 høyere i Nord-Trøndelag enn i Sør-Trøndelag. Årsaken til denne kostnadsforskjellen er blant annet høyere andel elever på yrkesfag og flere lærere per elev i Nord-Trøndelag. En annen beregningsmåte er å bruke NTFK´s ressursfordelingsmodell på skolene i Sør-Trøndelag, noe som viser at disse da ville fått 197 millioner kroner i ekstra tildeling.

8.2.3 Videregående opplæring i et samlet Trøndelagsfylke

Det er store likheter i organiseringen av opplæringsfeltet i de to fylkene, og den interne faggruppen har derfor hatt hovedfokus på å identifisere forskjellene og omtale disse.

Framskrivinger viser elevtallsnedgang i begge fylkene fram mot 2020. I Nord-Trøndelag er nedgangen størst midt i fylket (Levanger/Verdal/Steinkjer). Etter 2020 blir det en oppgang, og denne vil være større i Trondheim enn ellers i fylkene. Dette vil gi en elevtallsøking fram mot 2030 totalt i Sør-Trøndelag, mens Nord-Trøndelag vil ha lavere elevtall i 2030 enn i 2014. Den relative forskyvningen vil på sikt utløse behov for omfordeling av ressursene til videregående opplæring i et nytt Trøndelagsfylke. Nord–Trøndelag er for øvrig i gang med en prosess for å tilpasse aktivitetsnivået til forventet lavere inntektsnivå og endring i demografi fram mot 2020.

I tillegg til endringer som følge av befolknings-utvikling og justert rammetilskudd fra staten, vil det for den enkelte skole også bli endringer pga ny modell for intern fordeling av ressurser. I en ny, felles fylkeskommune må det nødvendigvis vedtas en ny, felles modell til erstatning for dagens to modeller, som har ulik innretning. Bl.a. gir de ulike utslag for «små» og «store» skoler. Det bør imidlertid benyttes en overgangsperiode hvor skolene kan tilpasse seg til den nye tildelingsmodellen.

Den interne faggruppen som har utredet sammenslåing av de to fylkeskommunenes videregående opplæring, mener at det er muligheter for gevinster ved en sammenslåing hva gjelder tilbudsstruktur og skoletilbud. Det antas å bli større mulighet for å tilby spesielle skoletilbud som det er vanskelig å ha elevgrunnlag for innenfor bare ett av fylkene. Videre vil det gi muligheter for justering av tilbudsstruktur i grenseområdene mellom dagens fylker.

Faggruppen peker særlig på tre hovedutfordringer:

  1. Forskjellig befolknings- og økonomisk utvikling i de to fylkene.
    Nord-Trøndelag fylkeskommune har i dag flere ressurser pr elev/lærling enn Sør-Trøndelag fylkeskommune. Endringer i inntektssystemet og demografiske endringer vil imidlertid føre til at rammene til Nord-Trøndelag fylkeskommune minker i årene som kommer. Samtidig er rammene for Sør-Trøndelag fylkeskommune stabile eller øker noe de kommende årene. Dette vil måtte gi en omfordeling av ressursene.
  2. Forskjellig tenkning rundt distriktsskoler/spesialistskoler i de to fylkene. Det er i dag tre spesialistskoler i Nord-Trøndelag fylkeskommune: Mære landbruksskole, Inderøy vgs (musikk, dans og drama), og Meråker vgs (landslinjer innen langrenn og skiskyting). Sør-Trøndelag fylkeskommune har i dag ingen slike spesialistskoler.

    Sør-Trøndelag har imidlertid også en struktur der spesialiserte tilbud er konsentrert til enkelte skoler. Eksempler på dette er Skjetlein videregående skole (naturbruk), Frøya (havbruk), Heimdal (IKT), spisset toppidrett/landslinjer på Oppdal, Strinda og Heimdal. De økonomiske tildelingsmodellene er imidlertid ulike.

    Dagens forskjellige utgangspunkt i forhold til spesialistskoler i nord og sør må løftes fram. Dette er en viktig forskjell, og det må vurderes hva en har ressurser til å videreføre på hvilken måte i et sammenslått fylke. Dette er en økonomisk prioritering, og blir dermed i siste instans et spørsmål som politikerne må ta stilling til.

  3. Organiseringen i et sammenslått fylke. Dagens tonivåmodell vil kunne utfordres innen opplæringsområdet på grunn av større område og flere enheter (pr i dag er det til sammen 35 enheter). En organisering i regioner innad i et sammenslått fylke vil kunne være en mulig tilnærming for å avhjelpe dette. I Akershus og Hordaland har fylkeskommunen valgt en slik løsning. Framtidig organisering av fag- og yrkesopplæringen må også ta høyde for at lærebedrifter og opplæringskontor skal følges opp i en større region og en må vurdere en organisering som sikrer en delvis lokal oppfølging.