8.3 Regional utvikling og kultur

8.3.1 Gjeldende struktur og organisering

8.3.1.1 Samfunnsplanlegging, areal og miljø
Samfunnsplanleggingen er i hovedsak organisert rundt arbeidet med Fylkesplanens samfunnsdel, og i de seneste årene en forberedende regional planstrategi. De to fylkeskommunene har i en årrekke laget hele eller deler av disse planene felles, nettopp fordi det som skal utvikles med planene har vært sammenvevd i en felles funksjonell region. Også andre planer er på samme måte felles, f.eks Forvaltningsplan for vann i vannregion Trøndelag.

Fylkestinget er øverste plan- og vedtaksmyndighet for regionale planer. Når det kommer til oppfølging av regionale planer er Fylkesutvalget i STFK og Fylkesrådet i NTFK de sentrale politiske organene.

Den regionale arealpolitikken i er i begge fylkene nedfelt i Regional plan for arealbruk. Etter PBL § 8-2 skal den legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Begge fylker har et planforum, hvor fylkeskommunen har ledelsen. Dette er en formell arena iht PBL, for drøfting og avklaring av planspørsmål mellom kommuner og statlige sektormyndigheter.

Organiseringen og oppgaveløsingen på dette området er i hovedsak lik i begge fylkeskommunene.

Fylkeskommunen har ikke noen klart definert rolle i klimaarbeidet. Men på en rekke samfunnsområder har den et klart ansvar og mulighet til å bidra, bl.a. som planmyndighet. Begge fylkeskommunene har planer for klima og energi. Det aller meste av innsatsen vil være i samarbeid med andre aktører. Aktuelle innsatsområder er:

  • Energiproduksjon
  • Arealpolitikk
  • Transport
  • Energibruk i bygg
  • Innkjøpspolitikken

8.3.1.2 Næringsutvikling
Fylkeskommunene har en viktig næringspolitisk rolle i regionen. Fordi de i stor grad dekker samme funksjonelle område, har det lenge vært et betydelig samarbeid mellom NTFK og STFK. Mange næringsrettede planer og strategidokumenter er felles, bl.a. for landbruk, marin sektor, reiseliv, olje og gass, FoU.

Fylkeskommunenes arbeid med næringsutvikling finansieres dels gjennom årlige tilskudd til regional utvikling fra KMD og andre statlige program, dels egne midler og midler fra andre sektorer der de understøtter regionale utviklingstiltak, f.eks videregående opplæring og vegsektoren.

Mye av fylkeskommunenes virkemidler forvaltes av andre aktører, særlig av Innovasjon Norge og kommunene. Fylkeskommunen samarbeider også med, og gir økonomisk støtte til utvalgte organisasjoner som arbeider med regional næringsutvikling, bl.a. Trøndelag Reiseliv AS, Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS, VRI og Regionalt Forskningsfond. De aktuelle aktørene vurderes som viktige partnere i gjennomføring av det regionale utviklingsarbeidet.

Eierskap er ett av virkemidlene i denne sammenhengen. STFK har eierinteresser i 19 aksjeselskap (3 heleide) og 5 interkommunale selskap, samt et fylkeskommunalt foretak. NTFK har eierinteresser i 22 aksjeselskap (1 heleid) og 6 interkommunale selskap. En rekke av disse eierposisjonene er næringspolitisk motivert.

I begge fylkeskommunene er det næringsutviklingsprosjekt/-aktiviteter knyttet til videregående skoler. I tillegg har Sør-Trøndelag fylkeskommune, i partnerskap med Frøya kommune, etablert et regionalt blått kompetansesenter på Frøya.

På noen saksområder har fylkeskommunene forvaltningsansvar. Dette gjelder bl.a. noen av bestemmelsene i Akvakulturloven, Havressursloven og Viltloven.

8.3.1.3 Kultur
Fylkeskommunenes rolle på kulturområdet er i liten grad knyttet til definerte forvaltnings- eller tjenesteområder, bortsett fra fordeling av noen statlige tilskuddsmidler, samt på bibliotekområdet. Den rollen som utøves er primært forankret i den fylkeskommunale samfunnsutviklingsrollen og ansvaret for regional planlegging24.

Hovedoppgaven for fylkeskommunene som regional utviklingsaktør på kulturfeltet har derfor vært å drive aktivt, strategisk utviklingsarbeid i partnerskap med andre for å styrke og samordne de ulike områdene. Dette har skjedd både gjennom eierskap, tilskudd til utviklingsprosjekter, etablering og/eller drift av kulturinstitusjoner og gjennom egeninitierte tiltak. Noen kulturinstitusjoner kommer inn under det statlige funksjonsfordelingssystemet hvor staten yter tilskudd med en viss prosentandel.

De to fylkeskommunene har felles strategiplan for kulturnæringene og for film i Trøndelag. For øvrig har de hver sine planer, i tråd med sine respektive satsinger. Temaene er likevel mye de samme. Begge fylkeskommunene har f.eks en betydelig ungdomsrettet virksomhet.

8.3.2 Forskjeller mellom NTFK og STFK mht Regional utvikling og kultur

8.3.2.1 Samfunnsplanlegging, areal og miljø
Det er helt ubetydelige forskjeller mellom NTFK og STFK på dette området, som følge av et langvarig samarbeid og utarbeiding av mange felles planer.

8.3.2.2 Næringsutvikling
De to fylkeskommunene dekker som nevnt i stor grad samme funksjonelle område, og derfor er mye likt mht næringsutviklingsarbeidet, bl.a. mange felles planer. Den viktigste forskjell ligger antakelig i at Sør-Trøndelag har en dominerende storby med tilhørende storbyområde, som dessuten har organisert egne utviklingsfunksjoner i Trondheimsregionen.

Trondheimsregionen har gjennom sitt eget næringsråd og næringsfond til dels jobbet med parallelle aktiviteter til det STFK og Innovasjon Norge gjør. Dette skaper en litt uklar situasjon, som også vil være der i et sammenslått Trøndelagsfylke, om man ikke avklarer det i en samarbeidsmodell.

Det kan også noteres at Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) nettopp har vedtatt å fusjonere med Universitetet i Nordland, og at man i Trøndelag dermed er mer delt enn på svært lenge når det gjelder det sentrale kunnskaps- og FoU-området. At dette skjer nettopp idet man tenker å lage et felles Trøndelagsfylke, er paradoksalt

8.3.2.3 Kultur
De to fylkene har ulik historie hva gjelder profesjonelle kulturinstitusjoner. Nord-Trøndelag har hatt få profesjonelle kulturinstitusjoner og har derfor gjennom økonomisk satsing og prioritering bygget opp og tatt en eierrolle i disse. Mens institusjoner som Trøndelag Teater og Trondheims Symfoniorkester har lange tradisjoner i Trondheim og Sør-Trøndelag.

8.3.3 Regional utvikling og kultur i et samlet Trøndelagsfylke

8.3.3.1 Samfunnsplanlegging, areal og miljø
De siste årene har det som nevnt vært et tett samarbeid mellom trøndelagsfylkene innenfor regional planlegging. For de planene som ikke er laget felles er det behov å harmonisere planform og innhold ved en sammenslåing. Dette vil utløse behov for rullering av en rekke planer og strategier. Med tanke på at fylkene har hatt noe ulik praksis omkring planstruktur og bruk av myndighetsrollen, kan dette også gi en viss utfordring på politisk nivå. Administrativt og faglig antas det ikke å være nevneverdige utfordringer knyttet til en sammenslåing.

8.3.3.2 Næringsutvikling
Trøndelag er en svært ressursrik region, som dessuten har et særdeles sterkt kunnskaps- og forskningssentrum i Trondheim. I en felles fylkeskommune for Trøndelag, vil man i større grad enn i dag kunne lage et helhetlig utviklingsopplegg for dette. Samlet vil man også kunne tale det regionale helhetssynets sak med større tyngde. At en sammenslåing vil forenkle samarbeidsstrukturene (partnerskap, eierskap osv), vil bidra til dette.

Trondheim har med sine kunnskapsinstitusjoner, offentlige virksomheter og varierte næringsliv en helt sentral rolle som næringsmessig motor ikke bare for Trondheim og Sør-Trøndelag, men for hele Trøndelag. Dermed har dette stor betydning både for Trondheim kommune og for de to fylkeskommunene. Begge parter har legitim interesse og posisjon til å arbeide for å utvikle og dra nytte av disse formasjonene, som bør ses som et samfunnsmessig fellesgode, som mange bidrar til å opprettholde. Dette tilsier at næringsutviklingsarbeidet i Trondheimsregionen og det nye Trøndelagsfylket bør samordnes, med sterk innflytelse for fylkeskommunen på de områdene som har stor fylkesregional betydning. Det bør bli lettere å finne fram til slike løsninger i et sammenslått fylke.

Organisering av statlige innovasjonsaktører (Innovasjon Norge, SIVA, fylkesmannen) er til vurdering, og for tiden uklart. Antakelig vil en samlet fylkeskommune samsvare bedre med disse aktørenes framtidige organisering enn de nåværende to.

Den interne faggruppa påpeker at organisering og arbeidsmåte på næringsområdet er lik men ikke identisk, men at ulikhetene er ikke større enn at de er fullt mulig å integrere i en felles struktur.

8.3.3.3 Kultur
Et samlet Trøndelagsfylke vil gi en spennende mulighet til å utvikle det varierte kulturlivet på nye måter. Det kan også gi muligheter til å søke om større og helhetlig innflytelse på tildeling av statens svært fragmenterte tilskuddsordninger på kulturområdet.

Ved en eventuell sammenslåing vil en rekke eierskap måtte vurderes og konsolideres.