8.5 Fylkesveger

8.5.1 Gjeldende struktur og organisering

I Sør-Trøndelag fylke er det i 333 km riksveg og 2.940 km fylkesveg, mens Nord-Trøndelag har 352 km riksveg og 3.004 km fylkesveg. I tillegg kommer gang- og sykkelveger, samt et antall særskilte objekt som bruer, tunneler og fergekaier.

Fylkeskommunene har ansvar for bygging, forvaltning, drift og vedlikehold av fylkesveger. Det er Statens Vegvesen som tar seg av den praktiske oppgaveløsingen, på oppdrag fra fylkeskommunene, gjennom en ordning som kalles ”sams vegadministrasjon”. Fylkeskommunene i Trøndelag forholder seg her til hvert sitt avdelingskontor i Statens Vegvesen Region Midt, som også omfatter Møre & Romsdal. Denne regionale koblingen medfører for øvrig at disse tre fylkeskommunene har ansvar for å lage en felles Regional Transportplan for Midt-Norge, som innspill til Nasjonal Transportplan (NTP).

For den egne planleggingen har de to fylkeskommunene stort sett felles, likt og helhetlig plansystem.

8.5.2 Forskjeller mellom NTFK og STFK mht fylkesveger

Arbeidet med fylkesvegene er litt forskjellig innrettet i de to fylkeskommunene, dels som følge av ulik politisk organisering. I det praktiske arbeidet er det meste likt, selv om arbeidsfordelingen med ”sams vegadministrasjon” oppgis å være litt ulik.

8.5.3 Fylkesvegene i et samlet Trøndelagsfylke

Den interne faggruppa som utredet dette området, påpeker at arbeidsoppgavene innenfor vegområdet i de to fylkene er så godt som sammenfallende. Storbyhensyn og miljøpakken i Trondheim er det som skiller mest. Det er som nevnt enkelte ulikheter i samarbeidet med Statens vegvesen.

Sammenslåing av fylkeskommunene vil etter faggruppas oppfatning gi større volum, større fagmiljø og økt mulighet for å utvikle rollen som profesjonell vegeier. Det vil også gi potensiale for administrativ effektivisering, samt økt tyngde i forhold til Statens Vegvesen i enkelte spørsmål.

Arbeidsgruppas hovedkonklusjon er at samordning av vegeierrollen være lite problematisk om man velger å slå sammen fylkene.