9.6 Administrative støttefunksjoner

9.6.1 Samlet organisering av de administrative fellestjenestene

Organisering av økonomi, regnskap, lønn og personal, som har en rekke sammenvevde oppgaver som krever samarbeid på tvers, og som kan funksjonsdeles organisatorisk på ulike måter. De aktuelle faggruppene har drøftet dette, og gitt visse anbefalinger.

9.6.2 Økonomi

9.6.2.1 Organisering
I begge fylkeskommunene er økonomioppgavene organisert under felles ledelse (henholdsvis stabssjef (NTFK) og direktør for økonomi og interne støttetjenester (STFK)), som igjen er en del av toppledergruppen. På mer operativt nivå er imidlertid organiseringen og oppgavefordelingen noe forskjellig i de to fylkeskommunene.

I STFK ivaretas de sentrale økonomioppgavene i Økonomiavdelingen, mens Regnskapstjenesten ivaretar regnskapsfunksjonen. I NTFK ivaretas både de sentrale økonomioppgaver og regnskapsoppgaver i Økonomifunksjonen, hvor arbeidet er delt mellom to team: Plan og strategi og Økonomidrift. Disse tilsvarer langt på vei Økonomiavdelingen og Regnskapstjenesten i STFK, bortsett fra at Økonomidrift også ivaretar visse stabsfunksjoner.

9.6.2.2 Oppgaveløsing
Som foregående punkt viser, er selve oppgaveløsningen i de to fylkeskommunene temmelig lik, selv om den er organisert litt forskjellig. Dette er ganske naturlig, tatt i betraktning at økonomifunksjonene er svært strengt definert og regulert, og med standardiserte rapporteringskrav. Når det gjelder den økonomiske planleggingen er det imidlertid frihet og variasjon i måten å arbeide på, fram mot den endelige, formelle økonomiplanen. Koblingen til tjenesteområdenes planlegging søkes gjerne ivaretatt ved bruk av spesielle ledelsessystem, hvor også den økonomiske styringen er integrert.
Spørsmålet om bruk av et overordnet ledelsessystem, som tas nærmere opp i punkt 6.6, er besvart ulikt i de to fylkeskommunene. STFK innførte ledelsessystemet Balansert målstyring (BMS) for hele organisasjonen for mer enn 10 år siden. NTFK har ikke noe tilsvarende.
Det bør være et prioritert tema for den nye fylkeskommunen å ta stilling til bruk av ledelsessystem, noe som vil ha det betydning for økonomfunksjonens arbeid.

9.6.2.3 Kompetanse
Kompetansesituasjonen i de to fylkeskommunenes økonomivirksomhet vurderes som svært tilfredsstillende. Ved sammenslåing til ett fylke vil økonomioppgavene i hovedsak bli de samme, men med økt volum. Det siste kan åpne for økt spesialisering i oppgaveløsingen. Dermed vil det også kunne påvirke muligheten for rekruttering og personalutvikling.

9.6.2.4 Systemløsninger
Begge fylkeskommunene bruker økonomisystemet Agresso. STFK bruker Escali Financials til lånehåndteringen, mens NTFK bruker ekstern konsulent til dette. STFK bruker Corporater til rapportering for Balansert målstyring. I eiendomsforvaltningen bruker STFK Agressos investeringsmodul, mens NTFK bruker Facilit FDVU.

Vurderingen til de økonomiske fagenhetene er at det ikke vil medføre vesentlige problemer å bringe virksomhetene over på felles systemplattform ved en sammenslåing.

9.6.2.5 Gevinster og utfordringer ved sammenslåing
De mest synlige gevinstene ved en sammenslåing av fylkeskommunene er større fagmiljø og stordriftsfordeler. Etter en tilpasningsperiode på 2-3 år kan det også regnes med noe redusert bemanning. Kostnadsreduksjoner vil dessuten kunne komme på områder som lisenser og andre datakostnader.

Den aktuelle faggruppen konkluderer i sin rapport med at de ikke har funnet institusjonelle forhold som skulle begrense muligheten for sammenslåing.

9.6.3 Regnskap og lønn

9.6.3.1 Organisering

a) Regnskap
Som vist i foregående punkt om Økonomi, er regnskapsfunksjonen i STFK organisert som egen enhet, Regnskapstjenesten (RT), under Fylkesrådmannens økonomidirektør. I NTFK er regnskapsfunksjonen organisert som et driftsøkonomiteam under Økonomifunksjonen på Administrasjonsavdelingen. Fagleder Regnskap er teamleder og har fagansvar, mens økonomisjefen har personal- og økonomiansvar.

b) Lønn
I STFK er lønns- og fraværsoppgavene organisert i et Lønnsteam under Personal- og organisasjonsavdelingen(POA), mens i NTFK er lønnsfunksjonen plassert direkte under stabssjef i Administrasjonsavdelingen.

9.6.3.2 Oppgaveløsing

a) Regnskap
Regnskapstjenestens hovedoppgaver er å avlegge fylkeskommunens årsregnskap og koordinere alle oppgaver i den forbindelse, samt periodisert rapportering gjennom året. Den har også daglig ansvar for bilagsbehandling, utbetalinger, innbetalinger og inkasso, samt system- og vedlikeholdsansvar for de datasystem som benyttes for dette.

Det drives også rådgivning ut mot andre sektorer både mht regnskap og detaljbudsjettering, samt at det ytes bistand med økonomistyring i ulike prosjekt.

b) Lønn
Lønn har ansvar for lønnsberegningen, rapporteringer til offentlige myndigheter, fravær og refusjon sykepenger/fødselspermisjoner, søknadsoppfølging vedr. pensjoner osv. til pensjonskassene, avstemminger av lønn mot regnskap. All lønnsberegning skjer sentralt. Oppgavene er stort sett de samme i de to fylkeskommunene.

9.6.3.3 Kompetanse
Faggruppen har ikke tatt opp spesielle momenter knyttet til kompetanse.

9.6.3.4 Systemløsninger
De to fylkeskommunene bruker samme dataløsning (Agresso) både for regnskap og lønn, og det anbefales at dette videreføres (opsjonsmuligheter må benyttes fram til sammenslåing). Det må gjøres valg for noen forsystem som er ulike.

Videre er det behov for snarlig oppstart av etablering av felles kontoplan.
Begge fylkeskommunene planlegger innføring av nytt skoleadministrativt system (VFS) fra 2017/2018. . Dette arbeidet bør samkjøres, og tidspunkt for skifte av system og organisering må tidlig inn i planen.

9.6.3.5 Gevinster og utfordringer ved sammenslåing
Faggruppene peker på at felles systemløsninger på fagsystem for regnskap og lønn gir mulighet for reduserte kostnader. Med felles systemløsning vil også kurs- og opplæringsvirksomheten effektiviseres. De antyder også at større organisasjon og fagmiljø kan gi kvalitetsmessige gevinster.

Faggruppene ser det som en ulempe at ansatte med samme arbeidsoppgaver er geografisk adskilt, selv om dette bør aksepteres i en innkjøringsperiode. De mener at samme arbeidsprosess/arbeidsområde må som hovedprinsipp ha felles arbeidssted.

9.6.4 Personal og organisasjon

Personal- og organisasjon hos de to fylkeskommunene har mye likt ansvar, organisering og kompetanse, men også noen ulikheter. Ulikhetene oppfattes ikke som hindringer i å danne ny organisasjon, men gir muligheter til å forme en ny, sterk faglig avdeling.

9.6.4.1 Organisering
I STFK er funksjonen organisert som egen støtteenhet under Fylkesdirektøren for økonomi og interne støttetjenester, mens i NTFK er dette organisert direkte under stabssjefen.

9.6.4.2 Oppgaveløsing
Oppgavene er i hovedsak felles i de to fylkeskommunene, og omfatter bl.a.

  • Organisasjonsutvikling og
    arbeidsgiverpolitikk
  • Rekruttering
  • Arbeidsrett, tariff, forhandlinger
  • HMS

9.6.4.3 Kompetanse
En samlet fylkeskommune trenger samme type kompetanse som de to fylkeskommunene har i dag. Faggruppen antar at en samling vil kunne frigjøre ressurser på f.eks. forhandlinger, drøftingsmøter, utvikling av strategier m.m. og arbeidsmiljøutvalg, men anbefaler at ressursene brukes til å styrke avdelingen innenfor de andre fagområdene. Ikke minst blir det viktig med kompetanse innenfor organisasjonsutvikling i den nye og betydelig større organisasjonen, jfr også vurderingene som er gjort i pkt 6.4 foran.

I gjennomføringsfasen anbefaler faggruppen at personal- og organisasjonsfunksjonen blir en del av prosjektledelsen som får delegert myndighet fra Fellesnemnda, for å ivareta arbeidet med arbeidsrettslige og arbeidsgiverpolitiske spørsmål. Dette synes fornuftig. I så fall kan det i denne perioden bli nødvendig å styrke enheten for å kompensere for «utlån» av personell.

9.6.4.4 Systemløsninger
De to fylkeskommunene har med noen få unntak like systemløsninger.

9.6.4.5 Gevinster og utfordringer ved sammenslåing
Faggruppas vurdering er at dagens bemanning bør videreføres i den nye fylkeskommunen. Det kan spares noe ressurser gjennom felles systemløsninger.

9.6.5 Innkjøp og jus

Disse to funksjonsområdene presenteres samlet fordi de er organisert i en felles enhet i STFK (denne enheten har også ansvar for informasjonssikkerhet, som ikke berøres her). I NTFK er de ikke organisert sammen.

9.6.5.1 Organisering

a) Innkjøp
Hovedmodellen er at anskaffelsene gjennomføres i egenregi, og dermed involverer innkjøpsenheten. Et felles unntak er den lovregulerte løsningen med ”sams vegforvaltning” hvor Statens Vegvesen administrerer anskaffelsene til vegsektoren. STFK har dessuten satt ut til et fylkeskommunalt selskap, AtB AS, å administrere kollektivtrafikken og dermed innkjøp til kollektivtrafikken og transporttjenestene.
Den sentrale innkjøpsfunksjonen i NTFK er organisert som egen funksjon i stabsavdelingen, mens i STFK inngår innkjøpsfunksjonen i en felles enhet med jusfunksjonen, organisert under fylkesdirektøren for økonomi og fellestjenester.

b) Jus
NTFK har jurist i stabsavdelingen, i tillegg til flere personer med juridisk utdanning og erfaring innenfor de saksfelt de opererer. Juridisk spisskompetanse kjøpes ellers etter behov.

I STFK inngår den juridiske kompetansen i Jus – og innkjøpsenheten.

9.6.5.2 Oppgaveløsing

a) Innkjøp
Innkjøpsfunksjonen skal bidra til effektiv styring, koordinering og utøvelse av innkjøpsaktiviteten i fylkeskommunen, dvs at den oppfyller lovmessige og politiske krav, at den utøves på en forsvarlig og effektiv måte og at innkjøp av varer og tjenester støtter opp under målene for tjenesteproduksjon, derunder miljøhensyn.

Innkjøpene representerer store summer, og det har stor betydning både for brukerne og leverandørene. I 2012 var f.eks den samlede omsetning for kjøp av varer og tjenester i NTFK ca 1,5 mrd kr, inklusiv anskaffelser administrert av Statens vegvesen. Kjøp av varer og tjenester er dermed den største innsatsfaktoren i NTFK sin tjenesteproduksjon med en andel på over 50 % av brutto utgifter.

b) Jus
Som offentlig forvaltningsorgan har fylkeskommunene lovverk på ulike nivå å forholde seg til:

  • Overordnet og organisatorisk lovverk (f.eks Kommuneloven)
  • Sektorlovgivning (f.eks Opplæringsloven)
  • Generell (øvrig) lovgivning (f.eks
    erstatningsrett

Hovedprinsippet er at sektoradministrasjonene følger opp sektorlovgivningen, mens den sentrale jusfunksjonen ivaretar overordnet lovverk og generell lovgivning. I STFK fungerer den likevel tydeligere som sentralt koordinerende ledd enn i NTFK.

I STFK er det besluttet at juridisk enhet skal starte opp advokatvirksomhet i løpet av høsten 2015.

9.6.5.3 Kompetanse

a) Innkjøp
I begge fylkeskommunene har man god kompetanse.

b) Jus
Behovet for juridisk spisskompetanse er sterkt varierende avhengig av hvilke oppgaver/ funksjoner som utøves. I begge fylkeskommunene synes det å være behov for flere med juridicum, og helst med advokatbevilling.

9.6.5.4 Systemløsninger

a) Innkjøp
De sentrale innkjøpsfunksjonene i STFK og NTFK har samme innkjøpsfaglige plattform.

Det er ingen vesentlige utfordringer knyttet til IKT-plattformene for jus og innkjøp.

9.6.5.5 Gevinster og utfordringer ved sammenslåing

a) Innkjøp
Fylkene har som nevnt samme innkjøpsfaglige plattform. Ved en sammenslåing vil det skje en konsolidering av innkjøpsvirksomheten, og man kan utnytte stordriftsfordeler. Faggruppen har ikke antydet muligheter for innsparing eller gevinst ved sammenslåingen, men dette bør kunne påregnes.

En stor utfordring er knyttet til anskaffelsene for kollektivtrafikk og trafikktjenestene, hvor STFK har etablert AtB AS, mens NTFK gjennomfører dette i egenregi. Selv om det vil berøre innkjøpsfunksjonen ved en sammenslåing, vil dette først og fremst være et spørsmål om hvordan man skal organisere den primære virksomheten, dvs kollektivtrafikken.

For vegsektoren kan en trolig som utgangspunkt legge til grunn at dagens ordning med sams vegforvaltning vil gjelde inntil videre.

b) Jus
Faggruppen er delt mht om den nye fylkeskommunen bør samle innkjøps- og jusfunksjonen i samme enhet. Den er imidlertid enig om at den juridiske funksjonen bør koordineres av en sentral juridisk enhet med høy og bred juridisk kompetanse, samt at det er behov for flere jurister. Disse bør dessuten være samlokalisert.

Det påpekes at det er av stor betydning å få avklart om den nye regionorganisasjonen vil være rettsetterfølger til fylkeskommunene eller ikke. Dette avgjør hvilke juridiske og innkjøpsmessige utfordringer man vil møte.

9.6.6 Eiendom

9.6.6.1 Organisering
I NTFK ivaretas eiendomsfunksjonen av en egen enhet innenfor stabsavdelingen. I STFK er denne funksjonen organisert i en egen bygge- og eiendomsavdeling.

9.6.6.2 Oppgaveløsing
Totalt eiendomsareal er ca 270.000 m2 i STFK, og ca 195.000 m2 i NTFK, til sammen ca 465.000 m2.

Oppgavene for Eiendomsavdelingen vil i hovedsak være nyanskaffelse (nybygg, leie), samt forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av eiendommene. I begge fylkeskommunene skjer nybygging på basis av entreprise, hvor Eiendomsavdelingen står for prosjektledelsen, i nært samarbeid med framtidig bruker. Dette gjelder i hovedsak videregående skoler. Ansvar i forhold til planarbeidet er noe ulikt fordelt i fylkene, men i begge fylker har Eiendomsavdelingen i stor grad hatt ansvar også for utvikling av innholdet i nye prosjekter.

Forvaltningsoppgaven handteres ganske likt, og omfatter bl.a. ivaretakelse av leieavtaler, avhendingsavtaler, kart- og oppmålingsforretninger, eiendomsutvikling.

Begge fylkeskommunene har lagt ansvaret for den daglige driften ut på virksomhetene, der teknisk drift og renhold er underlagt rektor. STFK er oppsatt med en egen vedlikeholdsavdeling til å gjennomføre deler av planlagt vedlikehold, mens NTFK kjøper disse tjenestene.

Ressursbruken til FDV og investeringer har tilnærmet samme nivå og struktur. Bygningsmassene i begge fylkene fremstår som godt vedlikeholdt.

Faggruppen peker dessuten på følgende likheter og ulikheter mellom de to fylkeskommunene:

106

9.6.6.3 Kompetanse
Faggruppen gir uttrykk for at de to Eiendomsavdelingene er komplementære på kompetanse og erfaring, men at en sammenslåing muliggjør økt spesialisering.

9.6.6.4 Systemløsninger
Faggruppen gir uttrykk for at de to Eiendomsavdelingene er komplementære mht IKT-verktøy.

9.6.6.5 Gevinster og utfordringer ved sammenslåing
En samlet eiendomsforvaltning i Trøndelag vil gi et forvaltet areal på 465.000 m2. Dette vil være en robust og dominerende eiendomsaktør i regionen med betydelig kompetanse og kapasitet basert på de eksisterende organisasjonene. Eiendomsmassen vil omfatte bl.a.

  • 33 skoler (22 i STFK +11 i NTFK)
  • 51 tannklinikker
  • 32 kollektivtrafikkanlegg
  • 2 administrasjonsbygg

Selv om avstandene blir større, tror faggruppen det er avgjørende for å oppnå fordelene med sammenslåing at kontoret samles fysisk på ett sted. Man ser imidlertid faren for at kontoret kan miste verdifull kompetanse dersom sammenslåingen skjer for raskt, og anbefaler at begge kontorene beholdes i en overgangsfase.

Faggruppen anbefaler videre at den sentraliserte delen av forvaltningen av formålseiendommer i et sammenslått Trøndelag bør organiseres som et fylkeskommunalt foretak. Begrunnelsen er bl.a. at foretaksformen muliggjør mekanismer og rammebetingelser som passer for eiendomsforvaltning.

9.6.8 Arkiv

Arkivfunksjonen hos de to fylkeskommunene har mye likt mht ansvar, organisering og kompetanse, men også noen ulikheter. Ulikhetene oppfattes ikke som hindringer i å danne ny organisasjon, men gir muligheter til å forme en ny sterk faglig avdeling.

9.6.8.1 Organisering
Arkivtjenesten er en egen avgrenset funksjon/enhet i begge fylkeskommunene. Det er noen mindre forskjeller i organiseringen av de to arkivtjenestene, og i ledernes myndighet.

9.6.8.2 Oppgaveløsing
Det er de samme oppgavene som utføres i de to fylkeskommunene,

9.6.8.3 Kompetanse
Det er mye solid arkivfaglig kompetanse i fylkeskommunene. En større organisasjon vil gi muligheter for økt spesialisering og en mer effektiv virksomhet.

9.6.8.4 Systemløsninger
De to fylkeskommunene har det samme sak-/arkivsystemet.

9.6.8.5 Gevinster og utfordringer ved sammenslåing
De fleste oppgavene som ligger til arkivtjenesten kan i utgangspunktet gjøres fra ulike fysiske plasseringer/kontorsteder fordi arkivene er digitale (elektronisk arkiv). En mer utstrakt bruk av digitale hjelpemidler kan gjøre behovet for nærhet til brukerne enda mindre.

Faggruppen anbefaler i sin utredning at det fysiske postmottaket bør ligge ett sted. Faggruppen er imidlertid delt i synet på om arkivtjenesten som helhet bør være samlet på ett sted, eller om oppgaver kan deles med noe tjenester på to steder. Argumentene for samling på ett sted er først og fremt knyttet til intern effektivitet og faglig felleskap. Det påpekes at nærhet til IT-funksjonen en fordel.

Det er spesielle overgangsutfordringer knyttet til arkivtjenesten. Nåværende arkiver i NTFK og STFK må avsluttes, ordnes og avleveres til depot (men fortsatt være tilgjengelig) ved oppstart i ny organisasjon. Særlig for arkivet i NTFK vil dette være krevende og ta tid, pga stort etterslep på ordning og avlevering av gamle arkiver. Her kan det derfor påregnes en bemannings- og kostnadsmessig ”overgangspukkel”.

Muligheten for økonomisk innsparing på sikt avhenger noe av om det blir lokalisering på ett eller flere tjenestesteder. Faggruppen mener selv at en sammenslåing neppe kan føre til vesentlige innsparinger når det gjelder drift av arkivtjenesten.

Kap09_b

9.6.9 IKT

9.6.9.1 Organisering
Både i NTFK og STFK er IT-funksjonen organisert som egen enhet innenfor administrative støttetjenester.

9.6.9.2 Oppgaveløsing
IKT benyttes i dag på bred front til å understøtte viktige samfunnsoppgaver rettet mot innbyggere og samarbeidspartnere, samt innenfor driftsinterne tjenester. I dag stilles det krav til at en fylkeskommune skal ha fokus på å utvikle

  • digitale tjenester mot innbyggerne,
  • fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør også på det digitale området,
  • tilfredsstille nasjonale myndigheters krav til digital samhandling mellom forvaltningsnivå.

Det skjer en sterk omlegging til digital tjenesteyting i samfunnet, og fylkeskommunene må følge opp dette. Digitalisering av tjenester både innen økonomi og informasjonsutveksling skjer i raskt tempo, noe som også vil stille store krav til fylkeskommunens organisasjon og ansatte. Tjenesteytingen vil på stadig flere vis bli digitalt sammenvevd både innad og utad. Med dette vil det også følge økt fokus på virksomhetens informasjonssikkerhet.

De driftsinterne IKT-tjenestene omfatter betjening av ca. 8 000 interne brukere i NTFK, og ca 16.000 i STFK. Dette er brukere som daglig er avhengig av IKT-systemer for å utføre oppgaver innen utdanning, tannhelse, regional utvikling, samferdsel, kultur, administrasjon og politikk.

IKT-systemer omfatter både maskinvare og programvare, og begge deler krever teknisk forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), samt brukerstøtte. Det vil også være stadig behov for oppgradering i takt med den tekniske og tjenesterelaterte utviklingen, med tilhørende oppfølging av økonomiske og kontrakts-/lisensmessige forhold. Det meste ivaretas av den sentrale IKT-funksjonen, men visse ting handteres også av tjenesteområdene.

9.6.9.3 Kompetanse
Begge fylkeskommunene har tilfredsstillende teknisk kompetanse for dagens oppgaveløsing. Stadig nye digitaliseringsløsninger på stadig flere områder i samfunnet krever imidlertid kontinuerlig kompetanseutvikling både for IKT-ansatte og øvrige ansatte i fylkeskommunen. En større fylkeskommune vil gi muligheter for økt spesialisering, kanskje også mer systematisk og tilpasset brukeropplæring. De ansattes kompetanse i bruk av IKT er i dag avgjørende for effektiv forvaltning og tjenesteyting. Faggruppen antyder at den nye fylkeskommunen bør ha en tverrsektoriell enhet som koordinerer all kompetanseheving på området.

9.6.9.4 Systemløsninger
Faggruppen har ikke pekt på spesielle utfordringer mht de grunnleggende/gjennomgående IKT-systemene som de respektive fagsystemene kjøres på. Både fagsystemene og den tekniske infrastruktur er stort sett sammenfallende. Konsolideringen av maskinpark, kommunikasjonsløsninger og programbibliotek vil ventelig påvirkes av hva som besluttes mht lokalisering av sentrale funksjoner, men ikke så mye at det har betydning for valg av løsning.

9.6.9.5 Gevinster og utfordringer ved sammenslåing
Med dette som bakgrunn vil digital utvikling måtte sees i sammenheng med framtidig utvikling av effektiv tjenesteproduksjon på alle områder. IKT-strategier må derfor være integrert i et overordnet planarbeid, og bør ha en sentral rolle når organisasjonen og oppgaveløsingen for en ny, sammenslått fylkeskommune skal utformes.

I en overgangsperiode vil det i følge faggruppen være behov for økte budsjetter for å samordne IKT-løsningene. Ekstra ressurser vil kreves til å lede og delta i gjennomførings-/ endringsprosessene.

Ved å slå sammen to organisasjoner vil det kunne åpne visse muligheter for effektivisering og bedre ressursutnyttelse. Faggruppen anbefaler sterkt å benytte frigjorte ressurser til utviklingsformål.

Faggruppen anbefaler å kjøre så mye som mulig sentralt, men dette betyr ikke nødvendigvis sentralisering av driftspersonellet eller datautstyret. Ansatte med driftsansvar kan være lokalisert på flere steder, og man kan ha datarom både i Steinkjer og i Trondheim. Dette vil styrke den fysiske datasikkerheten. IKT-funksjonen representerer med andre ord ingen hindring for en desentralisert oppgaveløsning, snarere er den det fremste virkemidlet for å muliggjøre desentralisering. Dette understrekes av at såkalte videomøter er blitt hverdagspraksis både for en-til-en samtaler og for gruppemøter, internt så vel som eksternt. Det bør gjøres en grundig vurdering av hvordan denne typen verktøy kan utnyttes ytterligere for å oppnå mål for demokratisk deltakelse, tjenestekvalitet, miljøhensyn og effektivitet i et nytt fylke med
et areal på over 41.000 m2.

Gjeldende innkjøpsavtaler i Nord- og Sør-
Trøndelag er i stor grad sammenfallende, og dekker i grove trekk de samme avtaleområdene. På sikt vil de fleste avtalene kunne erstattes med felles avtaler, med mulighet for bedre betingelser, stordriftsfordeler og en mer
effektiv avtaleforvaltning.